2008: Marie Sjøvold

Huset

(...) Å skrive er å motarbeide sine egne idéer; hvis jeg vet hva jeg skal skrive, og hvordan, så orker jeg ikke å skrive det. Skrivearbeidet må være åpent, og så er det om å gjøre å arbeide frem bokens strukturer, skrive frem diktets innhold som oftere går dypere enn det man selv vil med diktet. (...)        

Tomas Espedal, ”Gå – eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv”

Espedals ord kan også beskrive prosessen i et fotografisk prosjekt. Arbeidet må være åpent for at reisen, opplevelsene og møtene med mennesker og steder kan ta prosjektet i dybden eller en annen retning. 

Med Karina-stipendet reiste jeg til Vestlandet for å finne husene og slektningene til amerikafarerne. Familiene som ble igjen. Jeg fant historier om valg. Historier om generasjoner, hjem og om valgene mennesker tar som får ringvirkninger for familien i flere generasjoner. Erfaringene og fotografiene fra denne reisen ble en del av prosjektet Midnight Milk, hvor jeg undersøker morsrollen og prosessen med å flytte inn i et hus som har vært i familien i 100 år. Hvilke erfaringer tar vi med oss videre fra våre forfedre og formødre, og hvilke legger vi bak oss? 

Året jeg fikk stipend, var året jeg bestemte meg for å kombinere den fotojournalistiske og kunstneriske måten å jobbe på. Jeg forsto da at jeg reiser ut for å sanke inntrykk og inspirasjon, men at historiene jeg vil fotografere er de jeg har nærmest.