2000: Veronica Melå
Kurdistan. Om folk, fortid og fremtid.
I 1997 så Midtøsten annerledes ut enn i dag, selv om en del konflikter og skillelinjer består. Nyhetsbildet i Norge snakket i liten grad om den kurdiske befolkningen. Rødt-politiker Erling Folkvord ønsket å gjøre noe med dette, og kontaktet meg som fotograf med mål om å lage et felles dokumentarisk prosjekt.
I perioden 1997-2002 reiste vi sammen til de irakiske, syriske og tyrkiske områdene av Kurdistan. Jeg reiste også på en rekke turer alene som fotograf i de samme områdene i denne perioden. Totalt sett tilbrakte jeg seks måneder i de kurdiske områdene. Stipendpengene fra Karina Jensens Minnefond betød mye for en frilanser uten annen finansiering til prosjektet.
Prosjektet ble til boka Kurdistan - om folk, fortid og fremtid på Tapir Forlag i 2002. Bokutgivelsen ble utsolgt og fikk terningkast 5 av Yngve Kvistad i VG. Jeg har også skrevet reportasjer med ulik tilnærming til kurdiske spørsmål for Aftenposten, Henne og Dagens Næringsliv med flere.
Desember 1998. Mange jenter forteller om andre grunner til å geriljasoldater enn hva menn gjør. Det dreier seg ikke bare om frihet for kurdere, men også om frihet for kvinner. Noen opplever større frihet i geriljaen enn de noen gang har hatt før. Og for noen handler det om flukt fra tyranniske menn, en ektemann eller en far. Men sorgen over å forlate familien er alltid til stede.
August 1998. Avskjedsseremoni for ferdig utdannede soldater. De fleste skal opp i fjellene og slåss for Kurdistan, mens noen skal ut i sivilt politisk arbeid.
Desember 1998. Denne landsbyen utenfor Halabja ble bombet i 1988. I følge skilt fra FN ved landsbyporten, ble byen gjenoppbygget med penger fra UNICEF. Bildet er tatt etter gjenoppbyggingen.
April 2000. Mustafa Kemal kalte seg “frelseren av Kurdistan” da han kom til Kurdistan i 1919. Men i Mûş feires årsdagen for Parlamentsåpningen i 1920 ved at kurdiske barn iføres tyrkiske militæruniformer. Atatûrks slagord, Ne mutlu Türküm diyene - Lykkelig er den som er tyrker, skal gjelde for alle.
Desember 1998. Trauma Care Foundation lærer opp landsbyboere til selv å kunne foreta livreddende førstehjelp på stedet når noen har tråkket på en landmine. Sykehusene ligger langt unna. Uten slik hjelp blør den skadde i hjel før de kommer frem. Tolv millioner landminer ligger fremdeles i Nord-Irak.
August 1998. Tilsynelatende fred og fordragelighet i Damaskus. En by med sterkt nærvær av politi, sikkerhetsstyrker og sivile spanere gjør at byen oppleves som trygg for turister. Men under Hafez al-Assads familiestyrte Syria er det lite som faktisk er demokratisk og trygt for innbyggerne.
Mai 2000. Selv om de fleste kurdere er muslimer, slik de fleste nordmenn er kristne, finnes det et mangfold av livssyn i Kurdistan. Tildekte kvinner, som her i Amed i Tyrkia, er en del av dette mangfoldet.
Desember 1998. Jaş betyr et lite esel. Men det brukes også nedsettende, slik vi bruker Quisling, om kurdere som har gått i fiendens tjeneste. De står ofte i veien for kurdisk samling på tvers av klaner og grenser
Venstre bilde: Februar 1999. I Silêmanî har de kurdiske myndighetene fra Patriotisk Union Kurdistan (PUK) omgjort en gammel sukkerfabrikk til oljeraffineri. Målet er å bli mindre avhengig av andre, under de rådende forhold av sanksjoner og boikott.
Høyre bilde: Januar 1999. Partilederne Mesûd Barzanî (KDP) og Celal Talebanî (PUK) møtes for å konkretisere gjennomføringen av Washington-avtalen, som de to signerte fire måneder tidligere. Også denne gangen ble det bare ord på papir.
Veronika Melå
(f. 1973) har vært skrivende fotojournalist i perioden 1996-2003 i vikariater i Aftenposten, VG, Magasinet/ Dagbladet og Dagens Næringsliv. Senere jobbet hun med fotografi for UD/ UNDP, TV-aksjonen og Slottet, før hun flyttet tilbake til Nord-Norge og hovedsakelig jobbet med radio i NRK. Melå driver i dag Utenfor Allfarvei Forlag fra Harstad, etablert i 2015. Forlaget prioriterer sakprosa og god fotojournalistikk med et nordlig fokus.
