2020: Matthis Kleeb

Hvem bygger landet i dag?

Ofte omtales Gerhardsen-generasjonen som de som bygget landet etter krigen. Men Norges storbyer har aldri vokst raskere enn nå. De omfattende byggeprosjektene av Norges nye signalbygg i tillegg til store omstruktureringer av bybildet krever mer fysisk arbeidskraft og kompetanse enn det Norge selv kan bringe til veie. Dette har ført til en økt tilstrømning av manuell arbeidskraft fra østeuropeiske land. Disse arbeiderne bor i Norge over lengre tid, men lever samtidig på utsiden av det norske samfunnet.

Tidsskriftet Manifest, NRK og Aftenposten rapporterte alle i fjor høst om arbeidere som bygger det nye Nasjonalmuseet i Oslo som fikk minimal lønn av det litauiske selskapet som Statsbygg hadde engasjerte for byggearbeidet. En rapport fra revisjonsfirmaet KPMG viste at noen av arbeidernes grunnlønn lå på 26 kroner i timen. Dette er kun ett av flere lignende tilfeller på norske byggeplasser med vesteuropeisk arbeidskraft. Disse arbeiderne har blitt en ny arbeiderklasse i Norge som ikke er særlig synlig i offentligheten, og som ikke vies mye oppmerksomhet i det norske mediebildet.

Like før disse avsløringene, var jeg selv på et foto-oppdrag for å dokumentere bygningsarbeidet av det nye nasjonalmuseet i fjor. Det som slo meg, var at kun ledere og mellomledere på byggeplassen snakket norsk, mens arbeiderne kommuniserte på sine egne språk seg imellom. De som kunne engelsk fortalte meg at de alle bor i en stor brakkeby på Fornebu, hvor de deler små rom og dårlige levekår. De fortalte om høyt alkoholkonsum og festing og slåssing i helgene. Det er disse menneskene som bygger de prisbelønte arkitektoniske praktbyggene, som skal tiltrekke turister til Norge, mens de selv lever i uisolerte containere og små brakker. Og det er nettopp denne ironien og kontrasten jeg nå gjerne vil utforske og illustrere med visuelle virkemidler. Derfor søker jeg herved om støtte til å portrettere hverdagen til denne nye arbeiderklassen, sett fra deres eget perspektiv.